To typer “selv”
“Hjemmelaget selv”
Vanligvis er det tankene som utløser følelsene dine. Følelser er en kjemisk reaksjon i hjernen som produserer hormoner. For en person som ønsker indre ro, har tankene en veldig viktig rolle. Tar du imot tankene dine og blir venn med dem, blir ikke tankene dine fremmede for deg, og de vil ikke skape komplikasjoner i systemet ditt. Når du tar imot tankene, blir du fri fra dem. Frihet begynner når du oppdager at du ikke er tankene dine. I det samme øyeblikk som du observerer tankene, aktiverer du et høyere visshetsnivå i deg selv. Da begynner du å forstå at det finnes et enormt område av intelligens hinsides din tenkeevne, og at tankene i deg bare er et lite aspekt av denne intelligensen.
Du har to typer «selv». Det ene er det hjemmelagde selvet og det andre er det sanne selvet. Det hjemmelagde selvet blir vanligvis skapt i barndommen, hvor vi ofte opplever å ikke bli godtatt for den vi er. Barnet i deg representer sjelen din, som er det samme som ditt sanne selv. Det er to hovedmåter man lager et hjemmelaget selv på. Som barn betrakter vi oftest foreldrene våre som guder. Ord som «skam deg», «skjerp deg», og «fy deg», blir sannheter og indre overbevisninger i barnets indre. Som barn er man avhengig av å få bekreftelse og anerkjennelse fra andre rundt seg. Når barnet ikke får bekreftelse, eller får høre at det ikke er bra nok, begynner det å skape avstand fra seg selv, noe som fører til at en blir nødt til å lage et hjemmelaget selv. Der og da har man ikke noe annet valg enn å forlate seg selv, og denne adskillelsen er årsaken til mye sorg og lidelser senere i livet. Dette hjemmelagde selvet bunner ut i at man føler seg verdiløs og liten, og man anser andre som viktigere og større enn seg selv.
Den andre måten man kan utvikle et hjemmelaget selv på, er når foreldrene dyrker egoet til barnet og definerer det ut fra sine egne drømmer. Da risikerer man å blåse opp egoet til barnet, noe som kan føre til et falskt og uriktig selvbilde. Dette står i kontrast til det første alternativet nevnt ovenfor, som fører til selvutslettelse og mindreverdighetsfølelse. Hvis man derimot har fått egoet sitt dyrket i løpet av barndommen, kan det resultere i at man arrogant undervurderer andre og overvurderer seg selv. Begge disse tilfellene fører til at du utvikler en falsk identitet, og du risikerer å streve hele livet etter å bevise for andre at du er verdt noe. I denne prosessen blir man fremmed for seg selv, fordi man ønsker å bli noe man ikke er. Hva er ulempen med dette? Man begynner å lyve til seg selv, fordi man beskriver ikke den man er, men den man ønsker å bli. Dette fører til en enorm indre utrygghet, fordi det er en konflikt mellom den du i virkeligheten er og den du ønsker å være. I disse to tilfellene forlater individet sitt sanne selv, for i stedet å forsøke å finne seg selv der ute.
Det virkelige hjemmet til ditt indre avviste barn, er i hjertet ditt. Når man forlater seg selv og flykter fra hjertet, blir hjertet okkupert av andre. Hodet lager en kopi som skal erstatte det sanne selv. På denne måten blir det sanne selv behandlet som en fremmed, uten lovlig opphold. Det hjemmelagde selvet blir til en mur av motstand som holder det sanne selvet fanget. Det paradoksale er at du må bli venn med muren for å komme til ditt sanne selv, som er kilden til all godhet og kjærlighet. Det hjemmelagde selvet er din venn, fordi det har beskyttet deg i en vanskelig situasjon i fortiden.
“Alle vonde og negative følelser er egentlig avviste følelser”
Det hjemmelagde selvet har som mål å tilfredsstille alle andre rundt seg, og dette skaper en indre kamp med barnets sanne selv. Hvis du vil finne ut om du har laget et hjemmelaget selv, se for deg hvilke roller du tar i forskjellige situasjoner. Har du ulike roller hjemme, på jobben, med venner osv., er det sannsynlig at du lever med et hjemmelaget selv. Dette må ikke misforstås og forveksles med å ta hensyn i forskjellige situasjoner, hvor man viser takt og fleksibilitet avhengig av hvem man omgås med. Ditt sanne selv inneholder alle de ekte elementene du trenger, og har derfor ikke behov for å skape roller. Det krever enorm energi å holde de ulike rollene oppe, siden du hele tiden er redd for å bli avslørt. Når du har kontakt med det ekte i deg, trenger du ikke det falske og hjemmelagde i deg lenger.
Siden ditt sanne selv er fullkomment, kan det aldri ødelegges, men det kan bli glemt og forlatt. En viktig del av IndreRo-behandlingen er å finne barnet i deg, og å love barnet som har følt seg forlatt og uønsket, at du alltid skal være der for det barnet – resten av livet. Veien til å komme i kontakt med ditt sanne selv, er gjennom observering av dine tanker og følelser.
